Sørreisa
I 1985 feide en orkanbyge innover Straumen. Et av skadeverkene stormen etterlot var fjøsbygningen på Krogstadtunet. Den lå i ruiner, og det krevde pågangsmot og arbeidslyst å bygge noe slikt opp igjen. Det hadde Ivar Krogstad og kona Åshild heldigvis nok av. Da det nye fjøset reiste seg, fikk de samtidig utstillingsrom for alle gjenstandene de hadde samlet gjennom årenes løp. Syv år senere, i 1992, kom det forespørsel fra daværende ordfører Kjell Bakkland om paret kunne tenke seg å starte campingplass.
I dag rommer Krogstadtunet både museum og overnatting, og drives av tre generasjoner i fellesskap. Mens det frem til 1960-tallet var tradisjonell gårdsdrift her, er det i de senere årene blitt mer og mer kulturturisme som har stått i sentrum. Her finner du campingplass for telt og bobiler, hytter til utleie, bålplass med utsikt over Tømmerelva, natursti, kanoutleie - og en privat samling av nærmere 3.000 gjenstander som viser gårdsdrift og dagligliv på landsbygda fra 1800-tallet og frem til moderne tid.
Kulturhistorie
Kommer du til Krogstadtunet som museumsgjest, bør du sette av i alle fall et par timer til vandring i den store fjøsbygningen, for her er det kulturhistorie i tre etasjer. På labrua henger en ljå fra Østerrike som er totalt forskjellig fra den de fleste er vant med. Den har mjukere stål, og i stedet for å slipe, banker de egg i den. Samtidig er tanken bak samlingen at også nyere tidsepoker skal være representert. Derfor kan selv yngre gjester finne noe de kjenner igjen og har minner fra.
Krogstadtunet er en levende forvalter av kulturhistorie: Her finnes vevstue og lokaler for Sørreisa husflidslag, her bakes lefse og flatbrød på takke, og her stekes brød i steinovn. Én gang i måneden arrangeres det strikkekafé, og lokalene er flittig utleid til både møter, kurs, utstillinger og selskap. Til og med vielse har det vært på tunet.
Pionerer
Krogstadtunet er en gammel og ærverdig gård med opprinnelse tilbake til 1793. Da kom de første nyrydderne hit. Etter 50 år ble den store eiendommen delt i to: Sørgården og Nordgården - som senere ble Krogstadtunet. Her ble hovedhuset bygd i 1854, og etter datidens forhold - på midten av 1800-tallet - var det en stor gård, m to hester, 16 kyr, 30 sauer, to griser, og avlingen ga tre tønner bygg og ti tønner potet.
Som vanlig var, gikk gården i arv fra far til sønn. Men på slutten av 1800-tallet var det én som ikke var interessert i gårdsdrift. I 1881 solgte han eiendom og hus til skolelærer Hans Larsen Krogstad for kroner 1.500 - og dro til Amerika.
Heis
Neste odelsønn satt heller ikke stille. Også han utvandret, men kom i 1914 hjem fra Amerika for å bygge fjøs på gården. Egentlig hadde han tenkt seg tilbake til Amerika, men mens han holdt på med taket, begynte 1. verdenskrig. Dermed ble han i Sørreisa. Fra Amerika hadde han med seg flere redskaper som ennå ikke var blitt vanlig i Norge, deriblant en høyheis som ble montert i driftsbygningen. Den var i bruk fra 1914 og frem til 1973, og var den første høyheisen i Nord-Norge - og kufjøset fikk det første støpte betonggulv i en fjøs i Troms fylke. Utviklingen har vært rivende. Neste generasjon, Ivar Krogstad, overtok.
I 1978 tok han og kona imot de første busslastene med turister på tunet. I 1998 ble ekteparet tildelt Sørreisa kommunes kulturpris for sin mangeårige innsats.
Travel juletid
Førjulstida er ei lang og travel økt på Krogstadtunet.
Ikke bare er førjulsdagen på tunet, som i år arrangeres for sjette gang, blitt en tradisjon: Fra oktober og inn i adventa bakes det lefse i den lune kafeen i fjøset. På gammelmåten, på takke.
Det er Ingrid Krogstad som baker lefse i lag med mor Åshild. Ingrid lager deig og kjevler ut, Åshild steiker. Etterpå smøres og pakkes lefsene i poser og leveres til de mange som har bestilt. Over 400 leiver ble det bakt i fjor. I tillegg bakes det flatbrød.
- Ordentlig hjemmebakt flatbrød må ha man til kjøttmølja, mener Åshild Krogstad.
Opplevelser
I dag er det Ingrid Krogstad som står for driften på tunet. Mye har vært utført den siste tiden. Ved fjøsdøra står en ny infotavle. Ved elva er det båtplass og gapahuk - og kanoer til utleie, også for bygdefolket. Resepsjonsdisken er på plass, og nytt servise er innkjøpt, beregnet på store selskaper.
- Hovedsesongen både for overnatting og museumsbesøk er fra 1. mai til oktober, men vi har også to hytter som er vinterisolert. Jeg markedsfører nordlyset for turistene fra Europa, og inviterer dem hit for å oppleve vinter i nord, sier Ingrid.
Krogstadtunet formidler også gammelt håndverk, både innenfor håndarbeid og mattradisjon. Ingrid kjører kurs i lefsebaking. En tanke for fremtiden er at turister og besøkende skal få bake sitt eget brød i steinovnen.
Ikke stort
- Overnattingsgjestene, særlig utlendingene, trives godt fordi vi har tid til å prate med dem. Vi driver ikke et stort turistkompleks, så her blir de sett. De blir ivaretatt på en helt annen måte enn på en stor campingplass. Derfor ønsker vi ikke å øke i antall hytter eller overnattingsplasser, men å øke opplevelsesbiten. Å gå rundt med de som besøker museet, er utrolig givende. Da kommer nemlig alle minnene hos folk, og de bidrar tilbake med historier - som vi igjen kan bruke videre. Dermed er en gjenstand blitt enda rikere.
- Vi har erfart at det er opplevelser som dette som det er verdt å satse på, sier Ingrid Krogstad.